Forklaring av delsystemene – AVGASSREDUKSJONSSYSTEMER

07 Mar Forklaring av delsystemene – AVGASSREDUKSJONSSYSTEMER

AVGASSREDUKSJONSSYSTEMER

PARTIKKELFILTER

For å redusere mengden av sotpartikler i avgassene, vil/må de fleste bilprodusenter etter hvert ta i bruk et partikkelfilter. Disse systemene kan ha en egen trykksensor i eksosanlegget før og etter filteret, som kjenner om filteret er åpent. Er filteret tett, vil

denne typen filter trenge en fribrenning for å rense filteret.

Dette kan gjøres på forskjellige måter. En såkalt etterinnsprøytning av drivstoff er en metode, en annen er å tilsette et stoff i tanken, som vil følge med drivstoffet gjennom forbrenningsprosessen, og forbrenne i filteret på vei ut.

En egen injektor i eksosanlegget før filteret (Ad-blue) er også tatt i bruk. Etterinnsprøytningen fungerer etter følgende prinsipp: -drivstoffet sprøytes inn inntil 200 grader etter hovedinnsprøytningen, og går derfor uforbrent ut i eksosen. Når disse drivstoffdråpene treffer katalysatoren vil de legge seg på katalysatoroverflaten og forbrenne. Denne forbrenningen øker temperaturen i filteret og  brenner sotpartiklene som har samlet seg der.

Husk også at på biler med partikkelfilter skal det benyttes en spesiel motorolje.

Dette fordi oljen må vær svovelfri.

 

PSA har som første motorprodusent tatt i bruk et meget effektiv partikkelfilter. Dette filteret som tar bort over 99% av alle sotpartikler regenereres ved hjelp av et stoff som tilsettes i drivstoffet. Et slikt filter skal ha et ettersyn eventuelt byttes/renses ved 80000 km og tilsetningstoffet som oppbevares i en egen tank varer i ca 120 000 km. Når denne tanken etterfylles ved service, er det viktig å oppdatere styresentralen med disse dataene. Til dette benyttes diagnoseapparatet.

Tilsetningsstoffet doseres inn i bilens drivstofftank etter behov, avhengig av kjøremønster og belastning.

Normalt må filteret i tillegg regenereres en eller flere ganger i løpet av sin levetid. Hvor ofte er avhengig av hvordan bilen kjøres, med hensyn til turtall og belastning.

Er det en bil som benyttes mye i småkjøring og skjelden kommer opp i høye turtall og belastninger, vil filteret måtte regenereres oftere enn i en bil som kjøres mer aktivt.

Regenereringen er en prosess som gjøres via diagnosetilkoblingen med det enkelte verksteds diagnoseapparat.

Regenereringen bør foregå utendørs og på et sted det ikke finnes noe lett antennelig under bilen.

Under prosessen vil motorens turtall heves, og det blir sprøytet inn drivstoff etter at forbrenningsfasen i sylinderen er ferdig. Temperaturen vil da stige i partikkelfilteret, og brenne opp den soten som har samlet seg. Årsaken til at filteret må byttes med gjevne mellomrom er at det vil bli igjen sotpartikler etter tilsetningsstoffet, og disse vil etterhvert føre til at filteret tettes.

 

Enkelte bilfabrikanter benytter seg kun av diesel til regenerering. Systemet vil når trykksensorene viser for høyt mottrykk i eksosanlegget, legge inne en såkalt etterinnsprøytning. Diesel vil altså bli sprøytet inn etter arbeidstakten og bli med eksosen ut. Når drivstoffet treffer partikkelfilteret vil den forbrenne og derfor skape en høyere temperatur i filteret.  Temperaturøkningen fører samtidig til at soten som har lagt seg i filteret også forbrenner. Disse filterene vil normalt var ut bilens levetid.

 

Bredbånd lambdasonde

Nyere dieselsystemer vil ta i bruk en bredbåndslambdasonde for å kunne overvåke forholdet mellom luft og drivstoff. På grunn av dieselmotorens luftoverskudd, vil ikke en normal lambdasonde klare å lese luftmengden korekt annet enn rundt lambda 1.

Med en bredbåndslambdasonde, som måler lambdaverdier fra ca 0,7-4, vil dette ikke være noe problem.

Bildet viser pumpe/lambda-strømmen som måles mellom mager og fet blanding.

 

 

En bredbåndssonde kjenner du igjen ved at den har flere ledningsforbindelser enn en vanlig labdasonde som har opp til fire ledningsforbindelser.

En bredbåndssonde har normalt fem eller seks ledningsforbindelser.

 

To av ledningene benyttes for oppvarming av sonden. Dette vil normalt være en pluss forbindelse og en minusforbindelse. Om signalet er pluss eller minusstyrt er også forskjellig, men det vil enten være fast gjord (plusstyrt), eller fast pluss (minusstyrt).

Motstanden i varmekretsen ligger normalt mellom 5 og 10 Ohm. Spenningen er 12 volt.

 

De signalene som normalt kan måles er:

– Minus

– Sondesignal. +- 2 mA.

– Sondeoppvarming 12 volt. Varmer sonden ved oppstart (ca 30 sek) og under kjøring, dersom sonden blir for kald.

 

Eksostemperaturgiver.

Denne sitter plassert litt avhengig av system og bilmerke enten før, etter eller innie i partikkelfilteret, og sørger for at partikkelfiltertemperaturen holdes på riktig nivå, under kjøring og under den automatiske regenereringen som skjer under kjøring.

 

Trykksensor.

For å regulere regenereringssyklussen er det lagt inn en trykksensor i eksosanlegget.

Denne måler enten trykket før partikkelfilteret, eller trykkforskjellen over partikkelfilteret. Ved den siste metoden kan det være to sensorer som er koblet før og etter partikkelfilteret, eller en sensor, som er koblet inn via rør, før og etter partikkelfilteret.

 

NOx lagringskatalysator

Nitrogenoksid (NOx) er en av de vanskeligste avgassene å gjøre noe med. For å redusere mengden NOx må enten avgasstemperaturen ned, eller så må det monteres en NOx katalysator. En NOx katalysator kan enten være en del av en tre-vegskattalysator, eller som en egen såkalt lagringskatalysator. Fordi vi er avhengig av minst mulig luft i eksosen for å benytte en tre-vegskatalysator, er dette en dårlig løsning sammen med en dieselmotor som stort sett går med stort luftoverskudd.

En largringskatalysator derimot, kan ta opp NOx så lenge eksostemperaturen er riktig.

Fordi det pr i dag er noe svovel i drivstoffet, vil dette forsure lagringskatalysatoren. For å fjerne svovelet vil det være behov for å brenne bort dette svovelet. Dette skjer etter ca 10km eller et til to minutters kjøring.  Under regenereringen vil temperaturen økes.

 

SCR katalysator (Selektive Catalytic Reduktion)

SCR katalysatoren er avhengig av at det tilføres amoniakk inn i eksosanlegget for å fungere. Når dette gjøres vil SCR katalysatoren omdanne NOx til Nitrogen og vann.

Amoniakken oppbevares ikke ren i bilen, men er utblandet og ufarlig til den kommer inn i eksosanlegget.

 

NOx sensor

For å overvåke lagringskatalysatorens effektivitet vil det etter katalysatoren sitte en NOx sensor. Når verdien av NOx etter katalysatoren blir for høy, vil styresentralen foreta en regenerering.

 

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.