SIGNALER SOM GÅR IGJEN I ALLE SYSTEMER

SIGNALER SOM GÅR IGJEN I ALLE SYSTEMER

Signaltyper

De fleste sensorene og giverne som benyttes i moderne dieseinnsprøytningssystemer
er stort sett like i oppbygging og virkemåte i alle systemer, og kan også kontrolleres på stort sett samme måte.

Når man har skaffet seg oversikt over hvilke sensorer som benyttes i de forskjellige systemene, kreves det kun kunnskap om den enkelte sensorens inn og utgangssignaler å foreta en kontroll av den enkelte sensor.

For å kunne arbeide effektivt er det en del signaltyper og styringssignaler en bør kjenne til.

 

Signaler som går inn til styresentralen.

Spenningssignalene ligger ofte mellom 0,5 og 4,5 volt. Vi skiller mellom de spenningssignalene som er et resultat av et spenningsfall over giveren, som for eksempel temperaturgivere eller potensiometere i for eksempel pedalstillingsgiver, eller luftmengdemålere, og de signalene som blir produsert av giveren. Ved sistnevnte signal er giveren forsynt med en elektronikkenhet, som kan forsterke signalet fra selve sensorelementet og sende dette videre til styresentralen. Denne metoden benyttes der hvor selve sensorsignalet er for svakt til å sende ut på ledningsnettet i bilen.

Et eksempel på et slikt signal kan være en trykkgiver, som er en piezoelektrisk giver, som har et internt signal som ligger på mV nivå. Hadde dette signalet blitt sendt ut ville det blitt borte i forstyrrelser i bilens ledningsnett.

Et signal mellom 0,5-4,5 volt vil derimot være sterkt nok til å unngå normale forstyrrelser.
Et annet eksempel på en slik sensor er luftmassemåleren, som har et signal som normalt vartiere fra 0,5 og 4,5 volt.


Hall-giver signaler.

Disse er også i seg selv for svake til å bli sendt ut i ledningsnettet (normalt 3-30 mV).

Bildet viser et eksempel på et Hall signal.

Hall-giveren inneholde derfor en forsterkerenhet, som forsterker signalet til firkantpulser som varierer mellom 0 og 5 eller, 0 og 12 volt. Hall-givere benyttes i for eksempel posisjongivere på kamakselen, eller gasspedalgivere.

Induktive giversignaler.

 Induktive givere er normalt turtallsgivere og kontrolleres best med scope. Vekselspenningen skal normalt ligge å pendle mellom minimum +0,5 og -0,5 volt.

Bildet viser signalet fra en induktiv giver.

Ut av styresentralen er det vanligst med spenningssignaler eller minusstyring. 5 volt  til for eksempeltrykkgivere og hall-givere kan komme fra samme utgang da dette kun er forsyningsspenning til giverens elektronikk. 5 volt til temperaturgivere er derimot knyttet opp mot den temperaturgiveren den skal forsyne, og vil derfor kun forsyne denne. 12 volt er normalt hentet via et rele, sikring eller tenningslåsen.

 

PWM (Puls With Modulated) signal.

 

Et annet viktig signal er det pulsmodulerte firkantsignalet (PMW) også kalt duty cycle eller takteforhold. Dette er et signal som styresentralen benytter for å styre komponeneter som skal beveges trinnløst. Dette kan for eksempel være magnetventiler for avgasstilbakeføring, turboregulering og takteventilen for tenningsregulering på EDC fordelerpumper. Det kan også være stillmotorer og  for eksempel stillmagneten på EDC fordelerpumper.

PWM signalet er egentlig det signalet som oppstår når styresentralen gir komponenten minus. Pluss har komponenten konstant, så lenge tenningen står på.

PWM signalet har en fast frekvens, som kan være for eksempel noen hundre, til mange tusen hertz (Hz).

Takteforholdet (pulsbredden) vil derimot endre seg hele tiden avhengig av om styresentralen ønsker at komponenten skal bevege seg mye eller lite. Takteforholdet er forskjellig fra komponent til komponent, men kan være alt fra 1%  til 99%.

Det eksakte takteforholdet for hver komponent vil bli vist for hver enkelt komponent senere i heftet. Legg merke til at signalet ligger lenge på systemspenning når komponenten jobber lite, og kortere tid på systemspenning når komponenten jobber mye.

 

Bildet viser PWM signalet på en komponent i hvilestilling. Selv om komponenten er i hvilestilling vil alltid signalet vær til stede, men med lavt talteforhold (3-5%).

Bildet viser PWM signalet når komponenten arbeider. Takteforholdet kan under aktiveringsfasen ligge mellom 5 og 95 %. Styrken avhenger av hvor mye komponenten skal bevege seg.

 

Det finnes også flere signaltyper, disse vil bli behandlet ved hver enkelt komponent

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.